02/24/2009
· Arkivert under bilder, musikk
Det er noe med det. Det har ligget i luften i hele dag. En spenning og en nesten ekstrem forventning til det som skulle komme.
Av en eller flere grunner hadde jeg bygget opp en enorm forventning i meg selv til kveldens konsert med Bloc Party på Sentrum Scene i Oslo. Forventningsnivået lå nesten på høyde med Radiohead-konsertene i fjor sommer (men der var det dog ingen bekymring for om forventningene ikke skulle bli innfridd, slik tilfellet kanskje var ved en Muse-konsert).
Kl 2008 satte jeg meg på trikken på Birkelunden holdeplass med destinasjon Brugata, og en to-minutters vandretur til Sentrum Scene. Jeg hadde nok forventet meg litt kø når jeg kom dit, men det var det ikke. En annen skuffelse å nevne er at selve konserten antakeligvis ikke ble utsolgt (som i seg selv er en liten skandale).
Uansett.. oppvarmingsbandet, Delphic, koste seg med oppmerksomheten fra publikummet som hadde ankommet, en drøy halvtime, før spenningsnivået i meg nådde kanskje et klimaks.
Og jeg ble ikke skuffet!
Forventningene ble innfridd, og overgått, på en slik måte at jeg sitter igjen med det som antakeligvis blir en av 2009’s aller, aller beste konsertopplevelser. Lydbildet, lysbildet, stemningen og settingen skapte en opplevelse av noen som virkelig får ting til å svinge på scenen. En samspilt gjeng, som kommuniserer med publikum, både gjennom musikken, men også gjennom ord. Vi fikk faktisk oppleve “dissing” av et annet britisk band, nemlig Snow Patrol, det var ganske morsomt.
Her sitter jeg, i Gøteborggata 33G, og lengter tilbake til blinkende lys, støyende gitarriff og en tight trommis, som for anledningen stilte i en gul shorts!
En konsertopplevelse som anbefales både liten og stor, far og mor, søster og bror!
02/22/2009
· Arkivert under musikk
En tre-dagers musikkfest er over for denne gang. Jeg befinner meg fremdeles i Oslo, og har vært deltaker på musikkfestivalen by:larm, som er en festival for band/artister som er ukjente, eller såkalt “up-and-coming”.
Det er veldig kjekt å gå på slike festivaler, for det gir en mulighet til å oppdage band/artister som på sikt kan bli mer kjente enn hva tilfellet deres er idag.
Av de konsertene jeg har sett på/hørt vil jeg anbefale noe;
Detektivbyrån (swe) - spiller enormt bra elektronisk sigøynerpop. Har du hørt filmmusikken til Amelie, og likte den, vil du garantert elske Detektivbyrån.
Simon Says No (no) - shoegazeband som følger i Serena Maneesh og Lionheart Brothers’ fotspor. Helt nydelig hvis du liker en sky av støy som slår imot deg.
Pony The Pirate (no) – Norges svar på Arcade Fire. Syvmannsorkester som er en nytelse. Tore ping kjenner de fleste her!
Einar Stray (no) – Her er Norges neste popyndling kanskje. Trenger å bli mer vant på scenen. Leker litt med Sufjan Stevens aktig musikk.
Ólafur Arnalds (isl) – Var oppvarmingsartist for Sigur Rós på deres forrige turné. Enough said! Helt nydelig.
Det var mer gode opplevelser, og de kan jeg skrive om ved en senere anledning, men disse er vel de jeg vil heve frem som personlig beste!
I morgen venter Bloc Party på Sentrum Scene, dét gleder jeg meg veldig til!
Som vanlig; slapt mobilbilde:
02/14/2009
· Arkivert under musikk
Til høyre finner du nå en seksjon som heter “Sjekk ut:”
Her finner du linker (bare trykk på band/artistnavnet) på noen band/artister som ikke alltid er like kjent, men som godt kan sjekkes ut!
De tre første ut er alle norske, og skal alle opptre på bylarm neste helg.
Simon Says No! leverte også en fin konsert, en nydelig sky av støy!
Ellers er det verdt å nevne at “shoegaze”-sjangeren taler til meg for tiden, dvs musikk med mye støy og fuzz. Det vises også igjen på “lytter for tiden mest på”.
02/13/2009
· Arkivert under musikk, simple tanker
Konsert med Simon Says No i kveld (13/2) på checkpoint kl 20. Personlig håper jeg de ikke begynner før 21, tidligst.
100kr for opplevelsen, som sammenlignes med Serena Maneesh, Lionheart Brothers og 120 Days.
I morgen (14/2) spiller Low Frequency In Stereo på Tou Scene, samme pris. ukjent tidspunkt
Noen som er med??
02/06/2009
· Arkivert under humor, kristenliv, simple tanker
En skulle nesten tro at jeg burde skrive lengre enn langt om helgen som var, samt de herlige to dagene som fulgte etter det, men kjenner meg rett og slett fattig på ord.
Impuls og impuls lederdager gjør inntrykk på et menneske, hvertfall et menneske av min karakter. Gud møter, varmer, utfordrer og styrker. Tør jeg ta utfordringen? Hvem vet, men jeg undres over mye vi, som etterfølgere, kunne opplevd av Guds mirakuløse inngripen i byen vår hvis vi bare turde litt mer?
Det er enkle ord å skrive, jeg vet, og langt fra enkle ord å leve ut i praksis.
Snøen laver ned i Stavanger, og jeg minnes “hvit som snø…”
Lykke til!
