03/27/2008
· Arkivert under film, humor
Hot Rod handler om Rod, som er en selvutnevnt stuntmann. Han drømmer stadig om å bli en respektert mann (spesielt av hans “onde” stefar) og vil oppfylle disse drømmene ved å gjøre stadige stunts.
Stuntene hans ender som regel i tragedie, og hele stuntkarrieren ser ut til å gå i vasken da hans storfilm blir vist på den lokale kinoen og salen bryter ut i latter på hans vegne.
Humoren i filmen er lik den man finner i klassikeren Napoleon Dynamite, og basisen på historien er mye det samme, en “taper” som ender opp som den store helten.
Filmen er trivelig, lett å like (spesielt hvis du likte Napoleon Dynamite), og tar for seg temaer som håp, kjærlighet og vennskap!
Terningkast: 5. Underholdende, men kan bli veldig lik til tider.
Se trailer her
03/23/2008
· Arkivert under kristenliv
“Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.”
- Jesaja 53,4-6
“Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som deres seierherre på korset.”
- Kol.2,13-15
03/11/2008
· Arkivert under musikk, simple tanker
Noen ganger skulle jeg ønske at tiden bare sto stille. At alt stoppet opp og tok en pause fra hverdagen slik den er.
Å ligge på grønne marker en fin vårdag, med skyfri himmel er noe av det beste som finnes. Å nyte det at man er til.
Noen ganger skulle jeg ønske at tiden gikk fortere.
Parallellen til kristenlivet mitt er fullt tilstede. Jeg ønsker å vokse, men noen ganger (eller kanskje litt for ofte) er jeg ikke villig til å ta de nødvendige skrittene som trengs for å komme seg videre. Noen ganger er det behagelig å stå litt stille der og.
Men den behageligheten forsvinner i grunn like fort som den kommer, og da kommer frustrasjonen snikende. Frustrasjon over at du gikk glipp av muligheten til å vokse, og det hadde kun kostet deg noen få skritt. Svir frustrasjonen mer enn skrittene koster?
For å komme ut av det å stå stille, må man noen ganger bryte ut av det typiske i livet. Vaner som har fulgt en lenge, eller virkelighetsoppfatninger som har slått seg til ro i tankegangen.
Noen ganger krever fremskrittet at man bryter ut av disse typiske tingene, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte bedre enn hva jeg gjør, men det har vel blitt til en liten vane å gi fortere opp når motgangen presser på.
Jeg tenker det som Mutemath synger i sin sang, Typical:
“Cause I know theres got to be another level
Somewhere closer to the other side
And I’m feeling like it’s now or never…
can I break the spell of the typical?”
Det er veldig interessant, frustrerende, lærerikt og spennende. Men kanskje aller mest utfordrende. Hvordan skal jeg bryte med mine vaner, når jeg har for vane å ikke bryte med de?
03/03/2008
· Arkivert under bilder, musikk
Idag kommer jeg med en morsom cd-anbefaling, nemlig den norske gruppen Farmers Market, som da beskrive seg selv som “The Speed Balkan Boogie Experience”.
Gruppen ble visstnok dannet i Trondheim i 1991, hvor alle medlemmer studerte jazz ved Konservatoriet i samme by.
Surfin`USSR er en plate bandet har spilt inn på ikke mindre enn 3 år. Fantastisk!
Musikken, vil i følge meg, best beskrives som en blanding av Beirut og The Mars Volta med hint av Gogol Bordello litt inni der. Interessant, og resultatet er veldig fengende!
Sjekk ut!
03/03/2008
· Arkivert under kristenliv, simple tanker
Kristen eksistensialisme er en filosofisk skole som kan spores tilbake til verker av filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855). Den hviler på tre antagelser tatt fra Kierkegaards unike forståelse av kristendommen. Den første var at universet i bunn og grunn var et paradoks og at det største paradokset av alle var den opphøyde foreningen av Gud og menneske i personifiseringen av Kristus. Den andre var at å ha et personlig forhold til Gud fortrenger alle moraler, sosiale strukturer og felles normer. Den tredje var at det å følge sosiale regler dypest sett var et personlig estetisk valg gjort av individer.
