Eg kan tenke meg at de aller fleste begynne å bli litt lei av denne karen. “Blir ikke Ole lei av han snart han og?”
Svaret e nei. Eg gjør ikke det. Men grunnene til det strekke seg dypere, mye dypere enn min fascinasjon av hans evner (som går langt forbi min forståelse).
Bruce Lee e (jo mer eg tenke over det) et forbilde for meg på 3 områder, og han styrke min innsikt i et 4 punkt. Og nå kan det vær at det klikke helt oppi hodet ditt; Bruce Lee?!?! Forbilde?!?!, men eg e av den oppfatning om at Gud ikke bare vise seg for oss gjennom bibel og bønn. Han vise sin storhet, og opplyse oss gjennom alle ting rundt oss (nokså logisk med tanke på at det e han som har skapt det).
Men Bruce Lee? La meg forklare;
1. Han ser ikke forskjell på folk
- Når Bruce Lee flytta til Amerika og siden starta sin egen skole (kalt Jeet Kune Do skolen, hvor Jeet Kune Do e kung fu-stilen Bruce praktiserte). De uskrevne kung fu reglene på den tiden var at kun asiatiske mennesker kunne tilegne seg den kunnskapen (altså kinesere, japanesere etc..). Disse gjaldt ikke for Bruce Lee. Han underviste asiatere, hvite, afro-amerikanske, kristne, muslimer, jøder. Ingen forskjell!
Sånn e det med Gud og –> Ingen forskjell!!
2. Han gav ikke opp
- Når det ble kjent at han lærte vekk sin kunnskap, møtte han mye motstand. Han ble trua på livet, måtte slåss(!!9) for å få lov til å fortsette. Men til tross for all motstanden, så sto han løpet ut. Han gikk inn i “krigen” for det han trodde på.
Sånn e det med Gud og –> han vil ikke at me ska gi opp!
3. Han ser viktigheten i å tilpasse seg
- “If you put water into a cup, it becomes the cup. You put water into a bottle and it becomes the bottle. You put it in a teapot it becomes the teapot.”
Hvis me flytte fra et sted til et annet så e me nødt til å tilpasse oss det stedet me komme te.
Sett i menighetssammenheng; me må tilpasse oss den nye menigheten me komme te, for det e ikke sikkert den e lik den me komme fra!
4. Så va det dette me at når han holdt på å gi opp (fordi han måtte ligge et år i en maskin som strakk ut ryggen hans), så hadde han en kone som ikke va villig til å godta at han gav opp. Så hu gav han et spark bak, og fikk han til å jobbe videre.
Me e nødt til å ha folk rundt oss som støtte oss når der e motgang i livet. Som gir oss et spark bak og ikke får oss til å gi opp!
“It`s like a finger pointing to the moon. Don`t focus on the finger, then you will miss all the heavenly glory”. Ikke mye materialisme og finne i den karen!
